Hva er egentlig kommunikasjon?

Mitt navn er Karoline og jeg går i tredje videregående klasse på Kristiansand Katedralskole Gimle. Jeg tar et fag som heter Kultur og Kommunikasjon 1 og i forbindelse med dette har jeg skrevet et lite innlegg om hva kommunikasjon er og hvordan det oppstår i ulike sammenhenger.

Kommunikasjon kan oppstå i mange ulike former og i forskjellige type situasjoner. Hvilken form for kommunikasjon som forekommer er avhengig av den situasjonen man befinner seg i. For eksempel vil det være naturlig å kommunisere med hverandre ansikt til ansikt i en situasjon der flere mennesker er samlet på et og samme sted, mens de i enkelte situasjoner vil være lettere å kommunisere gjennom for eksempel internett eller mobiltelefon. Men det er ikke bare kontakt mellom mennesker som kan oppfattes som kommunikasjon. Vi kan også si at jernbaner, telefonlinjer og veier bidrar til kontakt og et større felleskap blant menneskene. Dessuten er selve ordet kommunikasjon hentet fra det latinske ordet communis som på norsk betyr kommune, noe som også skaper felleskap på lik linje med alt annet. Egentlig kan man si at en fin definisjon på begrepet kommunikasjon kan være veien til et større felleskap og kontakt.

Dette er et bilde[i] av en klassisk kommunikasjonsmodell, der det hele starter med en avsender som sender beskjeden/tegnet den ønsker til mottakeren. Det er avsenderens jobb å innkode sitt budskap i meldingen/tegnet mens det er mottakers jobb å avkode eller forstå avsenderens budskap. Mottaker vil så gi en tilbakemelding på til avsender. Alle disse elementene er grunnleggende i kommunikasjonsmodellen, men de kan også bli forstyrret av for eksempel støy eller misforståing av avsenders budskap, mottakers tilbakemelding kan også misforstås.  

Når man kommuniserer gjennom den klassiske kommunikasjonsmodellen er det utrolig viktig at man forstår skilnaden mellom melding og budskap. Alle meldingen vi mottar i løpet av en dag kan komme gjennom både ansiktuttrykk, håndbevegelser, stemmebruk eller Snap Chat bilder osv. Som mottaker må man tolke disse meldingene og sammensetningene av tegn, noe som ofte blir tolket rett men blir også kanskje like ofte tolket galt i forhold til avsenderens budskap. For eksempel kan menn ofte snakke om følelser på et mer begrenset nivå enn det kvinner ofte kan, noe som gjør at kvinnen må tenke godt gjennom hva mannen egentlig føler. Er det ofte vanskeligere for menn å snakke om følelser enn det kvinner har, noe som fører til at kvinnen må gruble litt på hva mannen føler før hun tolker "meldingen" riktig. Men hvor åpent du snakker om ting du har opplevd eller føler påvirkes i stor grad av hvilken person du er og hvilket miljø du kommer fra, så det betyr ikke nødvendigvis at alle meldinger vil være vanskelige å tolke, noen meldinger er bare mer åpne å lettere å forstå for mottakeren.  

Når man snakker om kommunikasjon finnes det også en form for kommunikasjon som oppstår uten intensjon. Det vil si at avsender ikke egentlig mente å sende en melding eller et tegn til mottakeren, noe som for eksempel kan oppstå ved blikk eller ulike ansiktsuttrykk. La oss si at du er en lærer og foran deg sitter det 30 elever. En av elvene sovner.  Du som lærer tenker at eleven syntes undervisningen er kjedelig og uviktig, dermed har eleven som sovnet sendt en melding uten intensjon som tolkes negativt av læreren. Dette gjør at kommunikasjon uten intensjon fort kan misforstås og bli feilvurdert av mottakeren.

Det finnes også flere former for kommunikasjon men jeg valgte i dette innlegget å fokusere på den tradisjonelle kommunikasjonsmodellen og hvordan meldinger og tegn fort kan misforstås fra enten avsenders eller mottakers side. Alle elementene jeg har tatt med i dette innlegget sørger for at mennesker kan skape et felleskap gjennom kommunikasjon og få en bedre forståelse og kontakt med hverandre.   

---

[i] https://ndla.no/nb/node/21800?fag=6118 22.12.17